En hund etter kunst

Det har vært mange bilder her fra turer i skog og fjell, og mer skal det bli. Men stort sett går Aredhel og jeg våre turer der alle andre går, langs gater og veier i byen eller bynære steder. I går kveld la vi kveldsturen om det nye rådhuset i Førde. Der har de nå fått lys i kunstverket som befinner seg på den åpne plassen 'inni' huset. Lyset i installasjonen forandrer seg med klokka og tiden på døgnet.

Det er ganske fascinerende. Det syntes også fotografen Liv Lien fra Naustdal som vi møtte på stedet. Og mens vi snakket sammen fant Aredhel ut at det var noe som manglet i det ellers så stramme og rettlinjede designet. Hun hoppet opp, stilte seg selv og sto så stille, selv om hun egentlig misliker å posere, at Liv fikk tatt bilder med nesten to sekunders eksponeringstid. En artig opplevelse.

Takk til Liv Lien som sendte meg bildet og ga meg lov til å bruke det. Sjekk gjerne fotobloggen hennes!

PS. Det er ikke første gangen Aredhel sjekker inn i kunstens verden. Hun har også hatt en affære med Oddvar Torsheim, men det er en stund siden.

Den første kanotesten

Det er turlivet som står mitt og Aredhels hjerte nærmest, selv om vi altså forsyner oss av av alt det andre hundesporten kan tilby av aktiviteter. Det er vandringene vi bruker mest tid og krefter på. Denne sommeren har vi gått både høyt og langt, og fortsatt er det ting vi må teste ut for å vite hva vi har å gå på.

I boden har kanoen min stått til overs en sesong eller to. Gamle Bamse var en fornøyelse å ha med ut i den. Men hvor mange bernere har hans ro og sindighet når underlaget plutselig begynner å gynge og flytte på seg. Det var med en viss spenning jeg tok med meg Aredhel og Ally-en opp i Bekkjevatnet for å gjøre en test. Dette var den ultimate testen på hva shaping, trening og andre tillitskapende aktiviteter hadde kastet av seg. Jeg satte videokamera på stativ og lot det stå til...

Det gikk jo bra, jo. Egentlig ikke rart i det hele tatt.