Men bloggen var ikke død...

Lykkelig er den som leter, og finner en hjorteskank til lunsj.

Grundig sjekk etter sporutlegg.

Vi på kennel Bernerdilla forsøker stadig å finne nye ting å bruke hode og labber til når vi er ute. Nå har vi også koblet inn snuta. I forrige uke deltok vi på blodsporkurs hos Førde brukshundklubb, og i går la jeg ut det første treningssporet, 80 meter langt og nokså rett linje. En del gammel skog og vindfall gjorde at det var nok terreng å manøvrere i til en start. Da jeg kom tilbake var interessen ganske pågående. Den som har vært utealene og kommer hjem med godlukt på klærne må regne med å bli grundig
sjekket av dama.

Sporet fikk sove på det, og nå i formiddag, 13 timer etterpå, bar det til skogs med sele, langline og litt godt i lomma i tilfelle ferskvaren ved sporslutt ikke skapte nok feststemning. Dette er tross alt nokså nytt, så Aredhel viste ikke noe ekstra engasjement tross ekstrautstyret vi hadde med. Noen meter fra sporstart skiftet vi fra turlenke til sele og koblet på langlina.

Sporopptaket gikk litt tregt. Av gammel vane lette Aredhel etter godbiter rundt der jeg pekte. Men ettersom det ikke var noe sånt å finne i oppsparket ved sporstart, og ingen oppmuntring å få av det, fant hun ut at det kanskje var like lurt å prøve noe annet. Og så var vi i gang. Retningen var riktig og farten akseptabel, nybegynneren tatt i betraktning. En svak trekk langs skogbunnen gjorde at hun drev litt av, men tok seg greit inn igjen når jeg ikke fulgte etter. Sporslutten kom fort og greit, hun gikk rett på. Skanken var ikke spesielt interessant før jeg tok den løs, men hun lot seg lokke til litt drakamp, og så skulle det også knaskes. Jeg sier meg godt fornøyd og kan nok legge på enda noen meter til på neste spor. Hun ble ikke i nærheten av sliten av dette.