Sommer'n har tatt oss

I vinter kom snøen tidlig og den lå lenge. Da våren endelig slo gjennom etter et par ekstraomgangen med snø viste det seg at å komme gjennom natten uten kuldegrader satt langt inne. Men nå er vi der, og godt er det. Vi har virkelig sett fram til å komme i gang med utelivssesongen.

Ved disse tider i fjor kjøpte jeg (enda) en gang pose med kart og kodekort til turorienteringa. Tanken var at det kunne gi kjærkomne avbrekk fra de vanlig lufteturene. jeg synes det blir kjedelig å gå de samme veiene og stiene dag ut og dag inn, og det er ting som tyder på at Bamse har det på samme måte. Halen henger og det ser ut som han mener at «Joda, det er kjekt å være ute, men denne utgaven har jeg lest altfor mange ganger allerede. Finn på noe nytt'a, sjefen!» Så i tillegg til budeiebesøket i Rondane og litt annet tok vi alle postene som var hengt ut, og innkasserte vårt første gullmerke. Etterpå takket vi for samarbeidet med o-gruppa i Førde IL i Bamsebloggen hvor vi uttrykte håp om nytt avtale i år.

Så da annonsen sto i avisen var jeg ikke sein om å oppfylle min del av avtalen. Gjestene var mer enn så vidt ute av huset etter familiefest i pinsehelga før vi var klare til utflukt med kart og kompis. Enkelte regnbyger la ikke noen demper på moroa. Så bare seks dager etterpå, etter en skikkelig lang og solrik søndag på heia overfor Sundsdalen, hadde vi funnet alle førtisju -47- postene fordelt på fire terreng. Alle sammen dokumentert med geotagede foto. Litt nedtur kanskje å brenne av alt på ei uke, men det er jo lov å finne postene flere ganger. Dessuten flyttes jo notisboka på månedens post og da må vi jo avgårde for å signere den på nytt sted. Men atter en gang takk til o-folka i idrettslaget som legger så godt tilrette for oss som ikke kan få nok av slikt.

Denne helga er det sommerfest i Førde med konsert og styr både fredag og lørdag, og de har fått full klaff med været. For vår del utnyttet vi det til å ta med telt og sovepose og stikke til skogs. Ikke så veldig langt, bare opp til Bekkjevatnet og inn til Hunsrasta. Enn så lenge kan vi regne med å ha stedet for oss selv om natta, så vi dro opp til sånn passe leggetid. Satte opp teltet, rullet ut soveposen, fyrte opp et lite bål med veden Bamse bar inn i kløven og nøt litt nattmat i den lyse sommernatta. Vi gjorde det samme for et par uker siden, og gleden ved å våkne sammen med hunden i et solvarmt telt slår aldri feil. Det er forsåvidt ikke nødvendig med solvarmen heller. Uansett hvor Bamse ligger når jeg sovner, har jeg ham tett inntil meg eller halvveis oppå liggeunderlaget når jeg våkner. Det er verdens beste måte å våkne på.


Så står vi opp, ordner oss frokost, pakker sammen og er ferdig lufta når vi kommer hjem. Veldig praktisk egentlig. I løpet av sommeren sikter jeg på å finne et sted litt utenfor allfarvei hvor jeg kan etablere en base camp og la teltet stå fra gang til gang. Jeg har fått noen tips av en lokal kjentmenn og skal på synfaring en av dagene. Så får vi bare håpe at aktuelle grunneiere synes det er en like god idé som jeg synes.