Liv til lands og til vanns

Jeg synes faktisk det har vært en ganske fin sommer så langt. Det har ikke vært veldig varmt, det har ikke vært veldig vått og vi har fått gjort en god del av de tingene vi hadde satt oss fore på turfronten. Skal jeg absolutt trekke fram noe negativt, må det være at en litt uforsiktig parkering kostet meg en spennende tur på Hardangervidda. Pengene ble lagt igjen på bilverksted for å få eksosanlegget til å henge sammen igjen. Men OK, den må jeg ta på egen kappe og heller titte litt lenger ned på lista over turprosjekter. Det er heldigvis nok å ta av. Og selv om det snart er august, er det fremdeles sommerdager i vente.

Bamse i kano kan gi forskyvinger i lasta

Store deler av juli har Bamse vært utlånt som gårdshund hos svigers. Det er noe han liker veldig godt. Da ligger han på tunet og følger med trafikken på veien forbi huset, kjefter på fuglene som truer bær og busker og teller skipshunder i gjestehavna. Selv skulle vi østover en tur, og selv om bernerabstinensen reiv hardt i sjela etter tre uker uten en hund å lufte trøster jeg meg med at gammer'n ble spart for flere døgn til sammen timer i bilburet. Når så gjensynsgleden er stor og hjertelig er alle sorger slukket. Vi plukket med oss kanoen for å prøvekjøre en nykjøpt fiskestang. Det er ingenting som en omgang ørretterapi, og denne gangen kunne vi forbløffe en familie med vimseschäfer med hvor lett og enkelt det er å få en stor hannhund på plass i en kano. Det ble bare to fisk, men det var både husets katter og barn fornøyd med.

Bamse er rolig i både båt og kano. Han går fram til ripa og venter til han får beskjed om å gå ombord. Der finner han seg til rette og legger seg. Litt mer uro er det ombord i motorbåter. Der må han likesom gå litt fram og tilbake for å sjekke at alle er med og på plass, men så kan han finne noen å sette seg inntil og roe seg. I motsetning til andre situasjoner hvor han skal ha seg frabedt å bli dytta, dratt eller på andre måter 'hjulpet' på plass, er ikke det ikke noe krangling på å bli lempa på hvis det er litt langt opp eller ned når båten er stor.

Men om bikkja er rolig i båt, er det ikke tilfelle om han skulle få ferten av pinnsvin, og slikt er det en del av ute i svigersland. Vi kan gå rolig en kveldstur. Så stuper han brått inn i kratt og buskas i veikanten og med et glefs har han tatt knekken på stakkaren før jeg rekker å stramme lenka. Pigger og intens fresing har overhodet ingen effekt, og med skam å melde har han tatt livet av et par stykker i min tid. Jeg har fortalt Bamse i klartekst hav jeg mener om sånn oppførsel og forklart ham at pinnsvin er fredet. Men det når liksom ikke inn. Hverken jeg, tidligere eier eller oppdretter har noen god forklaring på hvor dette intense hatet til de piggete dyra kommer fra. Har du en god forklaring, hører jeg gjerne fra deg i kommentarfeltet.