Bernerdilla dreier seg om en mental tilstand. Utgangspunktet for galskapen var at da kona og jeg kom på plass med jobb og hus med egen hage hadde vi én ting klart, -vi skulle ha hund. Den skulle være stor, ha rikelig med pels og være omgjengelig med én nymfeparakitt, én kanin og venner som kom innom.
Siden 21. august 1988 har nå vi hatt fem berner sennenhunder, bare avbrutt av enkelte, kortere pelsløse perioder. Medio september 2011 entret den sjette scenen. For det finnes da strengt tatt ikke andre raser....??
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar