Min venn Thor

I helgen møttes endelig min gamle venn Thor H. Østvedt og Aredhel. Det skjedde på en
solvarm fortauskant i Brevik. De to har det til felles at de på hver sin måte har fått meg opp og ut på tur. Jeg hadde ikke hatt det friluftslivet og den naturgleden jeg nyter nå uten dem.

Min venn Thor og Aredhel møtte hverandre på en solvarm fortauskant i Brevik

Det er ingen hemmelighet at bak turlivet mitt ligger en oppvekst som speider. Fra familien min flyttet til Stathelle til jeg flyttet hjemmefra etter videregående var jeg med i 1. Brevik speidergruppe. Denne troppen hadde og har fremdeles tilhold i speiderhuset som ligger mellom de to tunnelene på porsgrunnssiden av Brevikbroa på gamle E18. Hit syklet eller gikk jeg fra Krabberødstranda på bamblesiden i tolv år til ukentlige møter som ulvunge, stifinner, speider og rover. Herfra dro vi på patruljeturer til Dammane i Brevik, nattmanøver på Sandøya, til helger på speiderhytta "Sjåli" ved Bamblevann, og på små og større leirer i inn- og utland.

Leirområdet til 1. Brevik på NSFs landsleir på Åsnes i 1981

1. Brevik var dengang en klassisk speidertropp med bare gutter. Vi gikk gradene og lærte oss klassiske speiderting som kart og kompass, samarbeid, ansvar for oss selv og andre, bruk av kniv, øks og sag, i tillegg til å bygge leirområdene våre med bare treverk og tau. Spiker og skruer var prinsippielt forbudt. På leirene bodde vi i enkle, oransje bomullstelt uten bunn. Disse ble satt opp på snorrette linjer, og hver morgen stilte vi til inspeksjon etter frokost. Da måtte sekker, telt og patruljeområde være i orden, ellers tapte vi poeng i kampen om troféet som beste patrulje. Det låter kanskje autoritært og strengt i dag, men du verden som dette har kommet godt med seinere når det gjelder turhygiene, orden og rasjonell pakking. I tillegg sparte det oss garantert for sykdom og andre plager som kunne ødelagt opplevelsene.

Kanobivuakk under roverturen på Rørholtlangen

Over og bak patruljeførere og troppsassistenter sto troppens ledere, Toralf Borgen Larsen og Thor Hans Østvedt. De var våre forbilder og stødige referansepunkter for hvordan ting skulle gjøres. Det var også disse som gjorde kveldene rundt leirbålene til en god avrunding av dagen med sanger, fortellinger og ettertanke. Dagens coacher og teambuildere kan ta seg ei bolle med sine egenutviklingsskjemaer, evalueringer og karrieremål. Thor og "Borgen"ga oss utfordringer, tro på egne kunnskaper og at mulighetene var til for å gripes. Samtidig fikk vi ryggdekning når våre løsninger ble konfrontert av andre. De satte stemningen og retningen for hele arbeidet i speidertroppen, og viste oss gleden ved rett og slett å være ute. De eide en trygghet og troverdighet som gjorde at vi fulgte dem i tykt og tynt, langt utenfor egne komfortsoner.

Speiderhytta i Bamble, Sjåli

Etter oppveksten måtte speiderlivet vike for andre gjøremål, og det var først da ungene var ute av huset at friluftslivet mitt fikk armslag igjen. I mangelen av en speidertropp er det det lokale turlaget og de mange fjelltoppene i Sunnfjord som gir meg alibi til å "stikke av" med en akseptabel grunn. Bilder og turbeskrivelser har siden funnet veien til denne bloggen og andre deler av sosiale medier, og i flokken av følgere har Thor hengt seg på. Fra den kanten, og gjennom hilsener via mine foreldre, får jeg stadig gode kommentarer og tilbakemeldinger. Det setter jeg veldig pris på. Særlig har Thor vært opptatt av kløvhunden som er med på alle turene og de aller fleste bildene.

Men det var ikke før nå sist helg at de to fikk møte hverandre. Jeg var hjemom en tur for å feire en bursdag, og da benyttet vi sjansen. På en solvarm fortauskant i Brevik ble ringen som holder turlivet mitt sammen sluttet da Thor og Aredhel møtte hverandre. Det ble et hjertelig møte, og forhåpentligvis ikke det siste av sorten. Aredhel hadde ikke noe som helst i mot koseprat og klapping, og det var kjekt for en gammel speidergutt å se at Lederen og hunden fant tonen. Det ble mimring, hundeprat og utveksling av utstyrserfaringer, helt til middagen kalte på hver vår kant. 

Takk for praten, Thor. Du har betydd mye for mange flere speidergutter enn meg, og du vil alltid være med meg når jeg napper opp teltpluggene, pakker sekk og kløv og tar beina fatt for å dra videre.