Hvor skal min neste berner komme fra?

Neida, bamse har ikke forlatt meg selv om det har vært stille her ei god stund. Ettersommeren og høsten så langt har vært så fin at vi har hatt mye annet fore enn å sitte inne foran skjermen. Men på oppdrag fra det store fellesskapet av bernergale har jeg altså gjort meg noen strategiske tanker. Selv om jeg har hatt berner i over tjue år mer eller mindre sammenhengende, er hver ny hund et prosjekt for seg. Når familierådet har bestemt seg for å gi oppholdstillatelse dukker det avgjørende spørsmålet opp; Hvor skal berner'n komme fra? Ja, for andre raser kommer vel strengt tatt ikke på tale, gjør det vel?

I min spede bernerbarndom startet jakten på en bernerpels med en telefon til NKK. Der henviste et hyggelig menneske meg til valpeformidler Torild Maudal i Krokstadelva. Resten er en historie med stadig flere sider etter som årene og hundene går. Den gangen var annonsering av valpekull i aviser og blader nesten å anse som en fallitterklæring. Det var bare noen suspekte valpefabrikker og de såkalte useriøse som drev med slikt. For en ordentlig oppdretter innenfor klubbmiljøet trengte ikke bruke budsjettet på markedsføring. Bernerannonser i aftenposten og andre storaviser ble møtt med annonser for NBSKs valpeformidling... Men tidene har forandret seg.

Forandringen heter i veldig stor grad internett. Valpeformidlingen har fått nettside med ventede og fødte kull med navn, adresser og alle detaljer. De fleste oppdrettere har hjemmesider og blogger som de oppdaterer med planer og fødsler. Bare sjekk bloggrollen til høyre. På sosiale medier som Facebook og lignende kan man følge med fra parring til levering nesten dag for dag med bilder anekdoter og innimellom en videosnutt. Jeg har inntrykk av at oppdretterne har mer enn nok kandidater å velge mellom når valpene skal fordeles i nye flokker.

Men jeg registrerer at det finnes en annen verden også. For med jevne mellomrom dukker det opp annonser for bernere på finn.no, annonsetjenesten på nettet som har overtatt for Aftenpostens papiravis. Og her er det mye rart, både på godt og vondt. Det vonde får blodet til å koke hos en innbitt bernernerd. For det er blant nettannonsene mange starter letingen etter en valp. De sitter hjemme i stua uten kontakt med erfarne bernereiere eller modererende innspill.

Annonser på nettet snakker sitt eget språk. Noen annonserer for å få solgt unna, mens andre er ute for å finne valpekjøpere i sitt nærområde som kan følges opp tett. Jeg føler at det gjør en
stor forskjell. Jeg pleier å si at en god oppdretter ikke har valper å selge, men han betror deg en bebbis.

Jeg forundres over annonsene som bare ramser opp at foreldrene er friske, sosiale og fri for AD og HD. Det er selvfølgelig vel og bra, men det er likevel ikke mer enn et minimumskrav? Var de ikke såpass burde de heller ikke vært avlet på. Og hvis det utover dette bare står et fornavn, et uregistrert mobilnummer og beskjed om at bare SMS vil bli besvart ser jeg liksom ikke poenget. Jeg fatter ikke hvordan noen kan finne på å spandere over 10.000 kroner på en oppdretter som i utgangspunktet gir beskjed om han ikke vil snakke med deg. Hvordan skal det bli når handelen er gjort og valpen er ute av syn og ute av sinn?

Dette er hva jeg oppfatter som klare faresignaler i annonsene:

• Ikke fullt navn
• Ikke full adresse
• Oppgitt telefonnummer stemmer ikke med evt. navn og adresse
• Lav pris eller ikke oppgitt
• Er behjelpelig med levering/transport
• «Kan registreres hvis ønskelig» (NKK registrerer bare hele kull, -før levering)
• Krav om depositum
• «Ledig valp pga. avbestilling» (Hvorfor det, mon tro?)
• Bilder mangler, er lånt eller viser andre hunder enn de aktuelle. 

Men jeg har også registrert annonser så flotte at jeg nesten ikke kunne la være å ringe selv om jeg altså ikke skal ha valp.

• Fullt navn og adresse
• Invitasjon til kontakt
• Navn og reg.nr. på avlsdyr, samt bilder
• Litt om kombinasjon og historikk
• Litt om forventning til kjøperne

Jeg har vondt av førstegangskjøpere hvis eneste inngangsbillett til bernerverden er internett. Særlig hvis de er uten referanser og kjennskap til rase, avl- og oppdretterarbeidet. Kontakten min med valpeformidleren ga meg ikke bare kontakt med en oppdretter, men også lokale ildsjeler hvor jeg kunne prate og klappe på levende dyr uten at det lå noen agenda for utfallet. Ikke minst var det nyttig til å sette ord på hva slags hundehold jeg selv tenkte meg. Det er litt det samme som når man skal kjøpe hus eller bil. Det finnes utrolig mange små, men viktige ting man bør være klar over. Det er ikke alle disse som er like enkle å resonnere seg fram til, og en del avdisse spørsmålene besvares ikke alltid best av dem som har avlshunder de er stolte av og et kull som skal ut av huset med mer eller mindre lett hjerte.

Det bor en myrsnipe i oss alle. Vi er våre barn, våre venner og våre hunder nærmest. Også blant bernere finnes det individer som bare en eier eller oppdretter kan elske. Så på samme måte som jeg tar med meg en bruktbil jeg lurer på å kjøpe til NAF fordi jeg selv bare har overfladisk peiling på bil, vil jeg også rådføre meg med folk som har hatt flere og andre hunder enn meg. Fortrinnsvis noen som ikke er i kjøpemodus selv.

Alle valper er søte og bernervalper er uimotståelige. Mens en kranglete bil kan fikses med verksted og nye deler, er det verre med en kranglete hund. Særlig når den legger femti kilo med tenner og klør bak meningene. Temperament og sosial pregning er ikke tilsalgs i løsvekt. Et av de gode rådene jeg fikk veldig tidlig var og ikke gå på besøk i valpekassa hvis det ikke var aktuelt å ta hund derfra. Med et loddent lite sjarmtroll i fanget er det vanskelig å stille de vanskelige, men viktige spørsmålene både til seg selv og oppdretter. Anledningen inviterer liksom ikke til kritiske spørsmål om helse, slektshistorikk, bakgrunn for kombina- sjonen og hvorfor hannhunden bare ble stilt én gang, om enn med HP som junior. Man vil jo helst ikke snakke seg ut av ventelista heller.  Det første man bør gjøre i jakten på en bernervalp, er å melde seg inn i NBSK eller en lokal hundeklubb. Dette medlemskapet gir adgang til NKKs database Dogweb, som igjen gir deg anledning til å se oppdretteren i kortene og sjekke opplysninger om foreldre, søsken og tidligere kull.

Men uansett er min konklusjon når valget skal gjøres; Jeg kommer ikke til å vurdere valp fra en oppdretter jeg ikke ville latt ungene mine overnatte hos. Og så håper jeg ingen ville selge meg en valp med mindre de kunne tenke seg å ha meg som overnattingsgjest.

---

Skrevet for Berner'n, medlemsblad for Norsk Berner Sennenhundklubb og publisert i nr. 3-2010