Gammelt nytt, men nytt på nett

Bloggevegring, skrivesperre, formidlingsdepresjon. Ukjært barn har også mange navn, men nå har jeg dratt ut proppen og tømt kladdelageret. Innleggene har modnet tildels lenge, og er datert der de hører hjemme i tidsregninga. Derfor finner dere ikke refleksjonene over å være eneste hanen i utstillingskorga på Vestlandsspesialen 2012 her på toppen, men må rulle helt ned til juni 2012. På veien vil du finne en hel del annet også. Det kan du lese på veien opp igjen til nåtiden. Hvis du er medlem av Norsk berner sennenhundklubb og faktisk leser medlemsbladet Berner'n, vil det meste være kjent fra før. Du får se på det som «Klassikere til glede for nye lesere» som Disney ville kalt det. Vel bekomme!

Som en service til late lesere skal jeg likevel by på en oppsummering, så blir ikke musefingeren så sliten:

• September 2013; Den første kanotesten.
• August 2013; Rondane på langs. En kløvtur med alt
• Juni 2013; På vigselsgferd med kløvhund. Til fjells i embeds medfør.
• Mai 2013; Mentalbeskrivelse av hund. Å vite hvem man jobber med.
• Februar 2013; Midtlivskrise, snø og hunder. Drømmen om sledehunder på Svalbard
• August 2012; En hund for sine bein. Om HD-røntgen og hvordan tygge negler til albuen
• Juli 2012; Dannelsesreise for en ung hund. Ei uke på Hardangervidda som ettårspresang
• Juni 2012; Eneste hanan i kørja. Om å være en herre i utstillingsringen

Jeg kan ikke love at pauser, vegring eller depresjoner ikke skal gjenta seg, men det er lov å håpe. La oss ta det som et ganske overkommelig nyttårsforsett, så vil tida vise hva det er verdt.

Fortsatt god jul!