Hormonene flommer

På utkikk etter en elsker...

Litt seint å komme med det nå, men en av milepælene som føyk forbi i forrige uke var selve konfirmasjonen; Da den første løpetida startet. Vi oppdaget de første små bloddråpene om morgenen 3. mai, og sant å si var det vel ingen bombe selv om hun godt kunne ventet litt lenger mot årsdagen. De siste ukene har Aredhel vært treg, snusete, fjern og ikke helt i sitt kontaktsøkende selv.

Ti dager seinere er situasjonen mye den samme. Litt fraværende, rastløs og dårlig matlyst. Nevnte jeg treg på tur? Nå vil hun helst ikke gå lenger enn at hun ser inngangsdøra. Også piper hun, konstant og veldig høyfrekvent. Blikket bønnfaler om å skaffe en hannhund. Men det ønsket kan hun bare glemme. For det første er det ikke min sak. Og uansett er det minst en blå sløyfe på utstilling, røntgenfotografering og godkjenning av hofter og albuer hos henne og brødrene før det er snakk om å finne en hannhundeier å innynde seg hos. Seinsommeren eller høsten 2013 er nok et mer aktuelt tidpunkt enn nå og med en gang.

Da er det fint at årets poster i turorienteringa er klare. Da slipper vi som tidligere nevnt å gå gatelangs og dorge hannhunder. For frøkna er omhyggelig med å annonsere varene. Det snuses og markeres mer enn Bamse noen gang fant på. Ute i skogen bryr vel ikke hjorten seg særlig mye om de innbydende duftene. Det er lov å håpe, og om halvannen uke er vi vel tilbake til normalen igjen. I mens får vi altså trening i å ta oss fram i variert terreng. Røde og hvite orienteringsposter gir ekstra motivasjon når sol og varme glimrer med sitt fravær. Jeg tror sannelig det er februar eller oktober som er sendt i reprise.