Snøløs, men like blid

Snøfritt 750 moh. Noen ser langt etter Vinteren, den med stor V.

Det er vinter, det kjenner jeg på både nesa og fingrene når jeg tar dem med utendørs. Men etter den lykkelige fredagen i starten av desember hvor Aredhel og jeg gikk hele fem kilometer i lysløypa på Langeland har det siden ikke vært mye snø å se. Siden julaften har en kald, tørr og kraftig østavind blåst varmen ut av leiligheten og tørket opp nesten all snø og is opp til nesten 800 meters høyde. Så skiene er på plass oppunder taket i boden igjen og snøskuffa er tilbake på loftet. Bare trugene ligger på lur i alle tilfellers skyld.

Så hva gjør man så med kulde, men ikke slede- eller skiføre? Jo, vi går fine turer til fots i skog og fjell. Nå som alle myrer og pytter er frosset, det kom tæle i bakken etterhvert, behøver vi jo ikke bekymre oss for søle og våte sokker. Både hund og sko er rene og tørre når vi kommer hjem. I tillegg kan vi tørrtrene med vogna, som da posen med glass og metall til gjenvinning var full og skulle fraktes til en dertil egnet kontainer. Det er overhodet ingen grunn til å kjøre bil eller bære seg skakk når man har firbeint dugnadshjelp i huset.

Opptaket er gjort med en mindre enn middelmådig mobiltelefon, men får duge. Jeg synes frøkna gjør store framskritt som trekkhund. Enda trenger hun mye oppmuntring og litt 'håndstyring', men stort sett går det for egen motor og verbale retningsanvisninger. Dette kommer til å bli bra.

Så mens snøen lar vente på seg, får man heller mimre om snøen som falt på Rauland i 1992. Happy Lady og Captain tar seg med liv og lyst av en søppelsekk etter påskeferien og frakter den trygt og greit fra hytta.

Så får vi heller håpe på hva neste lavtrykk kan bringe, og ellers følge med på Femundløpet så lenge. Og i videoen fra starten dukket det sannelig opp noe velkjent i høyre bildekant etter 1:23 minutt.

Bare se selv!