Snøløs, men like blid

Snøfritt 750 moh. Noen ser langt etter Vinteren, den med stor V.

Det er vinter, det kjenner jeg på både nesa og fingrene når jeg tar dem med utendørs. Men etter den lykkelige fredagen i starten av desember hvor Aredhel og jeg gikk hele fem kilometer i lysløypa på Langeland har det siden ikke vært mye snø å se. Siden julaften har en kald, tørr og kraftig østavind blåst varmen ut av leiligheten og tørket opp nesten all snø og is opp til nesten 800 meters høyde. Så skiene er på plass oppunder taket i boden igjen og snøskuffa er tilbake på loftet. Bare trugene ligger på lur i alle tilfellers skyld.

Så hva gjør man så med kulde, men ikke slede- eller skiføre? Jo, vi går fine turer til fots i skog og fjell. Nå som alle myrer og pytter er frosset, det kom tæle i bakken etterhvert, behøver vi jo ikke bekymre oss for søle og våte sokker. Både hund og sko er rene og tørre når vi kommer hjem. I tillegg kan vi tørrtrene med vogna, som da posen med glass og metall til gjenvinning var full og skulle fraktes til en dertil egnet kontainer. Det er overhodet ingen grunn til å kjøre bil eller bære seg skakk når man har firbeint dugnadshjelp i huset.

Opptaket er gjort med en mindre enn middelmådig mobiltelefon, men får duge. Jeg synes frøkna gjør store framskritt som trekkhund. Enda trenger hun mye oppmuntring og litt 'håndstyring', men stort sett går det for egen motor og verbale retningsanvisninger. Dette kommer til å bli bra.

Så mens snøen lar vente på seg, får man heller mimre om snøen som falt på Rauland i 1992. Happy Lady og Captain tar seg med liv og lyst av en søppelsekk etter påskeferien og frakter den trygt og greit fra hytta.

Så får vi heller håpe på hva neste lavtrykk kan bringe, og ellers følge med på Femundløpet så lenge. Og i videoen fra starten dukket det sannelig opp noe velkjent i høyre bildekant etter 1:23 minutt.

Bare se selv!

Mens vi venter på fredag, 4:4

Ny seng og tyggeleke er klar

I dag er det torsdag, som i dagen før fredag, altså selveste hentefredag. I går var jeg så vidt innom temaet oppussing, og det betyr at Aredhel skal få æren av å gå løs på en nymalt og nyinnredet yttergang og garderobe. Ellers har vi som gode, ventende «foreldre» vært ute og handlet nødvendige rekvisitter.

Ellers ser oppdragslista omtrent ut som før julaften, minus kakene:
Handle inn:

• Hundeseng
• Tyggeleke
• Kattemat, boks (kompensasjon og trøst)
• Valpegrind

Gjøremål:

• Finne trappegrinda på loftet
• Støvsuge og pakke vekk teppet i stua
• Fjerne ledninger
• Støvsuge og vaske ellers

Ellers er det å rapportere at medlemsbladet Berner'n er kommet i postkassen, og så får vi håpe at det lar seg kombinere med lista ovenfor innenfor aksepterte tidsrammer.

Forresten, jeg nevnte jo Happy i går. Hun ble aldri noen veldig kraftig tispe, men hun hadde altså et lynende skarpt hode. Vi tok appellmerket på impuls etter halvannet år uten trening med bare et vanlig dressurkurs som grunnlag. Hun gikk spor som et fantom, og sporet opp såvel biler og som familiens hannhunder når de stakk på tur uten følge. Foran slede og vogn var hun en selvskreven lederhund. Videoen nedenfor er tatt opp på Rauland i starten av mai 1993. Nummer to i spannet er Captain. Han var ikke noen intellektuell kapasitet, men med ei tispe foran nesa var han en utmerket motor. Dermed kunne søpla fra påskeferien det året kjøres ut til veien uten illeluktende eksos og bråkete snøscooter.

Og om et døgn er alt så meget bedre...