mandag 12. mars 2018

Bernerdilla går retro

I fjor kvittet jeg meg med et par ti-femten år gamle Åsnes Taiga fjellski med kort stålkant, og erstattet dem med Åsnes Breidablikk, en hundevennlig fjellski uten stålkanter. Kvasse egger på skiene er skummelt når du skal ha med en pelskledd turkompis som liker å holde seg tett inntil deg. Vi har sålangt unngått stygge sår og store veterinærregninger, men hvor lenge varer flaksen? Altså, hund og stålkanter bør ikke kombineres.

Men en gammel mann er i ferd med å radikaliseres. Jeg har lenge hatt sansen for Nils Faarlund og hans syn på friluftsliv. Faarlund er innbitt motstander av kommersialisering av naturen. Han liker heller ikke alt det tekniske og oljebaserte tur- og fritidstøyet som brukes og kastes med skiftende trender og farger. Han mener også at å være ute er menneskets normale oppholdsted, og at det er det å være inne som burde være unntaket. Livet innendørs kom med den industrielle revolusjonen, da arbeid og produksjon plutselig ble flyttet innendørs. Selv kler han seg bare i naturfiber og går av prinsipp ikke i preparerte løyper. Og han bruker treski. Dermed var nysgjerrigheten vakt. Bomullsanorakken fra Wang konfeksjon i Skien, designet for Røde Kors fjelltjeneste og innkjøpt på slutten av 70-tallet, ble hentet ned fra loftet og passet overraskende bra nesten 40 år seinere. Men hvor skaffer man seg treski i våre dager? På Fretex?

Svaret viste seg å være Rønning skifabrikk på Skotterud ved Kongsvinger, helt øst i Hedmark. Nesten i Sverige altså. Svigermor fant ut at jeg fylte ovalt år i år, og hevet gavebeløpet såpass at finansieringen var sikret. Etter et par avklarende telefonsamtaler med produsenten ble ski og bindinger bestilt på nettet, og så var det bare å vente.

Og så kom den lange pakken i posten og skiene er nå tatt i bruk. Til min store overraskelse var de også impregnert før jeg fikk dem, så kunne jeg få dem ut i sitt rette element uten mer om og men. Før produserte Swix tjære til behandling av treski, men Swix I21 er dessverre ute av omsetning for flere år siden. Jeg spurte etter tretjære på byggavdelingen på super'n og ble tilbudt et trelitersspann. Det må gå an å få tretjære i mindre bokser enn det. Jeg spurte i en sportsbutikk også, men den kjekke unge mannen i boblevest fra Swix så rart på meg før han gjorde meg oppmerksom på at de solgte ski også, om jeg trengte nye og mer moderne ting. Det var ikke i hans tanker at noen laget treski fremdeles, langt mindre at noen ville kjøpe denslags.

Den første turen gikk i måneskinn dagen etter at jeg fikk pakken, og var full av nye inntrykk. Jeg har ikke hatt treski på beina siden jeg skrek meg til glassfiberski som tolv-trettenåring, mye mot min fars ønske. Han skulle sett meg nå. Skiene oppfylte alle mine forhåpninger både når det gjaldt feste, glid og følelse. For ikke å snakke om lyden. Det klinger i treverket når skien tråkkes ned i underlaget. Det er noe annet enn plastskienes døde klakk-klakk.

I dag ble de så prøvd ut i sitt rette element, skog og fjell uten ferdigtråkkede spor, og jeg er stadig like fornøyd. 13-14 km gjennom skogsterreng og opp over tregrensen. En ganske slak tur egentlig, men jeg fikk prøvd både løs og avblåst, pakket snø. Skiene og jeg trivdes godt med hverandre uansett, og Della likte tempoet. Noen vil si at de har dårlig glid både bortover og utfor når de er impregnert og ellers helt ubehandlet, men for mine skitekniske ferdigheter og hunden som skal holde henge med nedover er det helt OK at farten ikke blir for høy. Vi skal jo holde følge når vi er på tur sammen. De kladdene som festet seg i myksnøen oppover, var det ikke noe problem å gli av på flatene.

Bindingene, X-trac pivot, fungerer også helt fint. Dette er bindinger som lar deg velge fritt hva slags fottøy du vil bruke. De ser litt ut som reimene du bruker for å feste barneski på støvletter med, og de er fortsatt litt klønete å feste og stramme med votter på. Men det kommer seg sikkert med trening. Jeg har brukt fjellstøvelen Alfa Walk King på turene hittil. Denne støvelen er så god å ha på seg at det gøy å stå opp når jeg er på tur på barmark vår, sommer og høst. Nå tyder alt på at den klarer seg godt som ski- og trugestøvel også. Det var det jeg håpet på, for med denne støvelen har jeg aldri opplevd vondter eller gnagsår. Med to lag ullsokker blir det ikke kaldt heller. Jeg har skistøvelen Alfa Quest A/P/S, nå BC A/P/S, men i den er jeg nødt til å bruke Compeed og tape for å unngå gnagsår, selv på korte turer.

Med andre ord, nå kan påsken bare komme. Jeg og treskiene mine er klare til dyst. Skiinteresserte kollegaer på jobben har forøvrig forlangt at jeg tar skiene med så de kan få se på dem. Det gjør jeg gjerne!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar