lørdag 24. april 2010

Lykke til, folkens!

Utstilling Naustdal - 2Denne helga arrangerer Førde brukshundklubb utstilling over to dager i Naustdalshallen. Bernerne, tolv i tallet - to valper og ti i offisielle klasser, skal bedømmes på søndag av Zorica Salijevic fra Sverige med oppmøtetid kl. 09.00 i ring 1.

Bamse og jeg ønsker alle sammen lykke til og måtte den beste gå til «best in show». Vi skulle gjerne vært der og debutert i veteranklassen, men i slike konfirmasjonstider er ikke avtalekollisjoner til å unngå. Kanskje var det like greit ettersom pelsen bare så vidt er blitt lusefri, men det kunne vi jo ikke vite for en måned siden da påmeldingsfristen gikk ut.

Utstilling er gøy, ikke først og fremst i ringen, men fordi man får anledning til å treffe folk, se hunder klappe hunder og slå av en prat. Det er jo blitt slik at folk resier langveis også for 'små', lokale utstillinger. Det er fint å se hunder som var valper eller unghunder i fjor komme tilbake i voksen utgave. Da kan både oppdrettere og vi som vet at vi skal se etter en ny hund om et år eller fire følge med og se hva framtida har å by på. Sløyfer og stas er en grei der og da, men det deles ut nye sløyfer nesten hver helg i utstillingssesongen, så Cert og BIR den ene helga kan bli blå sløyfe og takk for i dag den neste. Ikke fordi det ikke finnes en standard, men fordi dommeren skal bedømme hver hund slik h*n opplever den i ringen der og da. Det er veldig få hunder og handlere forunt å være slik skrudd sammen at de lykkes (nesten) hver gang, og når sant skal sies er vi nok veldig bortskjemte med røde sløyfer her i Norge. Nei, det er utvikling og slekters gang som er det virkelige målet også for utstillinger.

VinnerSom sagt skulle vi gjerne ha vært i ringen, men veterandebuten kommer tidsnok. Bamse har to av tre nødvendige cert på veien til utstillingschampionat, og begge er vunnet på utstillingen til brukshundklubben. Det tredje må vinnes på en NKK-utstilling og det har vi slått fra oss nå. Gubben er åtte år og har alltid trivdes bedre på tur enn å stå pen og nystrigla foran en dommer. Han får ikke det kick-et som løfter en god hund opp og fram til en klar vinner. Vårt mål med å delta på utstilling er først og fremst sosialt og for å støtte arrangøren. Avlsmessig har det lite å si, for det toget er gått når resten av slekta er borte.

Men vi ønsker alle som én lykke til, og måtte den vakreste berner'n stå igjen som vinner i BIS-ringen. Såpass partisk må det være lov å være.

Kravlende kryp

For vel en uke siden kunne jeg melde på Facebook at den første flåtten var funnet og plukket av Bamse. Jeg misliker disse blodsugende og smittebefengte små krypene sterk, men egentlig er de til å hanskes med. For en som aldri kan få klappet og klødd nok bernerpels skal det godt gjøres at de får sitte så lenge at det er noen fare for borreliasmitte hvis de skulle bære det. Smitten overføres nemlig først når dyret har sugd seg ferdig etter ca. ett døgn.

Men jo lenger de får sitte, dessto mer blodig kan det bli å få dem vekk. Det finens hundrevis av gode råd hvorden det best gjøres, men selv sverger jeg til en spesialpinsett fra 3M. Den er lett å få på plass rundt kropp og hode på uvesenet, og når grepet er festet snurres den mellom to fingre og så slipper flåtten taket. Hva slags behandling den får kommer an på humøret. Er jeg lat slippes den i ned i vannlåsen i kjøkkenvasken. Er jeg ut på tur eller i det sadistiske hjørnet, blir den 'varmebehandlet'. Stikk en lighterflamme eller en fyrstikk borti et par sekunder og den blir knallhard med et lite 'knert'. Ferdig arbeid.

Men noen dager etterpå syntes jeg at Bamse begynte å klø seg påtagelig. Det var jo ikke sååå lenge siden jeg badet ham sist, men vi hadde jo vært på noen dryge turer i vårløsninga. Kunne han ha blitt seriøst skitten? Neida, det var det ikke. En nærmere inspeksjon avslørte en god del små, hvite flak nede i pelsdypet, og et par sjekkpunkter seinere var synderne avslørt. De var flate, lysebrune, omlag en millimeter store og satt helt inne ved huden og koste seg med Bamse'n min; Pelslus.

Jeg kan ikke fatte hvor han har fått dem på seg. Visst har jeg hørt at det var lus i omløp, men det var på hunder som har jevnlig kontakt med andre hunder. bamse og jeg går våre turer for oss selv. Vi har ikke vært med på kurs, fellesturer eller treninger. Riktignok var vi på bernertreff inne i Sogn helga etter påske, men heller ikke der var han i direkte kontakt med noen av de andre. Det var såpass med andre hannhunder der med sterke meninger at vi holdt dem godt unna hverandre. Nå er heller ikke lus noen katastrofe. Det er verre for hunden enn for omvgivelsene. Lus er sterkt artsspesifike, så hverken husets katter eller folk sto  fare for å overta leieboerne. Uansett, det var klart at noko måtte gjerast.

Det er nesten tjue år siden jeg måtte avluse en hund sist. Den gangen bodde vi i Stavanger og gikk fellesturer med ti-femten bernere hver søndag, og fikk én av dem lus, så fikk resten også. Det var rutine på telefonvarsling eierne i mellom og apoteket fikk avsetning på Alugan, et forferdelig stoff som skulle blandes i vann og brukes til å bade bikkjene i. Så var det full baluba i hagen med heldekkende rustning og gummihansker. En grisejobb av de sjeldne. Det tok lusa effektivt, muligens bare på grunn av lukta.

Alugan gikk ut av bruk i 1991 og en bernerkyndig veterinærkontakt anbefalte oss å påføre Bamsen Exspot. Det er et stoff som dryppes på huden mellom skuldrene og bak på halerota. Dette stoffet sprer seg på huden og virker i tillegg mot både flått og midd, og her i hjorteland er det rutine å impregnere pelsdyra når våren kommer. Flåtten vi tok før helga før var et tydelig tegn på at tiden var inne. Vi har gode erfaringer med Exspot. Det virker i opptil fire uker selv med mye nedbør, men så må en ny dose til.

Bamse fikk på seg dråpene mandag ettermiddag, og det verste for oss begge var at han ikke skulle klappes på før neste morgen. På onsdag fant jeg fortsatt enkelte lus nede i pelstorva, men de virker ganske spake. I dag, to dager seinere, fant jeg ingen og han klør seg neste ikke lenger. Jeg tror vi er kvitt utyskene for denne gangen, og takk for det. Exspot er bare ett av flere preparater som knekker parasitter som lopper, lus, flått og midd. Noen kjøper flåtthalsbånd og andre gir hunden ymse naturmidler. Hvitløk skal visstnok funke bra for enkelte. Det har ikke gitt noen stor effekt de gangen vi har forsøkt. Bamse hadde flåtthalsbånd på seg da vi overtok ham. Men det drøss likevel modne flått av ham, så det var opplagt ikke spesielt effektivt. Det fungerer kanskje bedre på mindre hunder og korthårede raser.

Men det gjelder å passe på. Det er såvisst flere enn jeg som setter pris på å kunne grave meg ned i bernerpelsen. Men der forbeholder jeg meg førsteretten, og jeg vil ikke ha konkurranse av kravlende utøy.

onsdag 21. april 2010

Første tur til Skeistølen i år

Som tidligere nevnt på Bamsebloggen fikk vi en skikkelig boost av turen i Rondane i fjor sommer. Etter at vi kom hjem derfra var det liksom ikke noe morsomt å bare traske gatelangs morgen og kveld. Ikke kjentes turene lange nok heller.

Så gjennom høsten fant vi bruk i en god del av de fine turveiene, skogsveiene og stiene som finnes rundt Førde. Vinteren ble jo aldeles praktfull med godt vær og stabil snø fra før jul til langt ut i mars. Det var riktignok uvanlig kaldt, men heller det enn måneder med skodde, slaps og silregn. Det resulterte i ny rekord i antall skiturer på Langeland.

Men nå er skisesongen over og det har vært noen lange uker å vente på at sola skulle jage restene av snø såpass langt opp i fjellsidene at det ble mulig å ta seg fram til fots. Vi har vært et par turer opp på Hafstadfjellet, men det er begrenset med villmarksfølelse når du drikker kakaoen i le av en TV-sender.

Da er det noe annet når vi nå endelig kom oss helskinnet og rimelig tørrskodd opp til Skeistølen oppunder Førdsnipa. For fjellgeitene blant oss er det ikke snaue svingen, men for Bamse og meg var det en seier. Du er herved invitert til å nyte den utsøkte smaken av mestring og livsmot med oss. Her varmer sola i bakken, fuglene synger og bekkene klukker. Nesten synd vi ikke tok med teltet, men det ville kanskje vært å overdrive en smule. Det er ikke helt fritt for snø og nattefrost ennå.

PS etter hjemkomst: Jeg synes det er veldig bra at hundefolk plukker opp når bikkja har gjort fra seg, i alle fall når den gjør det midt i stien. Men hva i huleste er vitsen når de lar posen stå igjen i skogen?

tirsdag 20. april 2010

En ny vår for veteranen

Med dette har Bamse og jeg tatt farvel med BamsebloggenOrigo.no. Den hadde sin sjarme ved at innleggene havnet rett i fanget på brukerne av Fjordaglimt.no og Firda.no i tillegg til resten av brukerne på Origo. Men teknisk sett ble en litt knølete publiseringsløsning og relativt treg respons tungen på vektskåla. Her på blogger.com/blogspot.com får vi også muligheten til å publisere direkte via mobiltelefonen, og det har vært savnet en del ganger. Det er ikke sånn at vi prioriterer bærbar data når sekken veies før utmarsj.

Det sørgelige er jo at merkenavnet «Bamsebloggen» er tatt av en svenske som ikke har oppdatert noe som helst på bloggen sin siden desember 2005. Dermed må det bli bernerdilla når nye opplevelser skal skildres. Men det behøver ikke være så galt, for innerst inne er det jo den lidelsen alt dreier seg om. Bernere har kommet og blitt borte. Bamse vil før eller siden legge fra seg pelsen og vandre inn i minnenes verden, mens bernerdilla sannsynligvis alltid vil holde seg. Så «stay tuned» som TV- og radiofolkene sier, eller «på plass» som det heter i lydighetsspråket. En ny vår står for døra, for veteranen og eier. Skal tro hvilke muligheter som byr seg nå som det blir føre for telt og sovepose.

Så velkommen til å bli med oss på tur.