Lykke til, folkens!

Denne helga arrangerer Førde brukshundklubb utstilling over to dager i Naustdalshallen. Bernerne, tolv i tallet - to valper og ti i offisielle klasser, skal bedømmes på søndag av Zorica Salijevic fra Sverige med oppmøtetid kl. 09.00 i ring 1.

Bamse og jeg ønsker alle sammen lykke til og måtte den beste gå til «best in show». Vi skulle gjerne vært der og debutert i veteranklassen, men i slike konfirmasjonstider er ikke avtalekollisjoner til å unngå. Kanskje var det like greit ettersom pelsen bare så vidt er blitt lusefri, men det kunne vi jo ikke vite for en måned siden da påmeldingsfristen gikk ut.

Utstilling er gøy, ikke først og fremst i ringen, men fordi man får anledning til å treffe folk, se hunder klappe hunder og slå av en prat. Det er jo blitt slik at folk resier langveis også for 'små', lokale utstillinger. Det er fint å se hunder som var valper eller unghunder i fjor komme tilbake i voksen utgave. Da kan både oppdrettere og vi som vet at vi skal se etter en ny hund om et år eller fire følge med og se hva framtida har å by på. Sløyfer og stas er en grei der og da, men det deles ut nye sløyfer nesten hver helg i utstillingssesongen, så Cert og BIR den ene helga kan bli blå sløyfe og takk for i dag den neste. Ikke fordi det ikke finnes en standard, men fordi dommeren skal bedømme hver hund slik h*n opplever den i ringen der og da. Det er veldig få hunder og handlere forunt å være slik skrudd sammen at de lykkes (nesten) hver gang, og når sant skal sies er vi nok veldig bortskjemte med røde sløyfer her i Norge. Nei, det er utvikling og slekters gang som er det virkelige målet også for utstillinger.

Som sagt skulle vi gjerne ha vært i ringen, men veterandebuten kommer tidsnok. Bamse har to av tre nødvendige cert på veien til utstillingschampionat, og begge er vunnet på utstillingen til brukshundklubben. Det tredje må vinnes på en NKK-utstilling og det har vi slått fra oss nå. Gubben er åtte år og har alltid trivdes bedre på tur enn å stå pen og nystrigla foran en dommer. Han får ikke det kick-et som løfter en god hund opp og fram til en klar vinner. Vårt mål med å delta på utstilling er først og fremst sosialt og for å støtte arrangøren. Avlsmessig har det lite å si, for det toget er gått når resten av slekta er borte.

Men vi ønsker alle som én lykke til, og måtte den vakreste berner'n stå igjen som vinner i BIS-ringen. Såpass partisk må det være lov å være.