For vel en uke siden kunne jeg melde på Facebook at den første flåtten var funnet og plukket av Bamse. Jeg misliker disse blodsugende og smittebefengte små krypene sterk, men egentlig er de til å hanskes med. For en som aldri kan få klappet og klødd nok bernerpels skal det godt gjøres at de får sitte så lenge at det er noen fare for borreliasmitte hvis de skulle bære det. Smitten overføres nemlig først når dyret har sugd seg ferdig etter ca. ett døgn.
Men jo lenger de får sitte, dessto mer blodig kan det bli å få dem vekk. Det finens hundrevis av gode råd hvorden det best gjøres, men selv sverger jeg til en spesialpinsett fra 3M. Den er lett å få på plass rundt kropp og hode på uvesenet, og når grepet er festet snurres den mellom to fingre og så slipper flåtten taket. Hva slags behandling den får kommer an på humøret. Er jeg lat slippes den i ned i vannlåsen i kjøkkenvasken. Er jeg ut på tur eller i det sadistiske hjørnet, blir den 'varmebehandlet'. Stikk en lighterflamme eller en fyrstikk borti et par sekunder og den blir knallhard med et lite 'knert'. Ferdig arbeid.
Men noen dager etterpå syntes jeg at Bamse begynte å klø seg påtagelig. Det var jo ikke sååå lenge siden jeg badet ham sist, men vi hadde jo vært på noen dryge turer i vårløsninga. Kunne han ha blitt seriøst skitten? Neida, det var det ikke. En nærmere inspeksjon avslørte en god del små, hvite flak nede i pelsdypet, og et par sjekkpunkter seinere var synderne avslørt. De var flate, lysebrune, omlag en millimeter store og satt helt inne ved huden og koste seg med Bamse'n min; Pelslus.
Jeg kan ikke fatte hvor han har fått dem på seg. Visst har jeg hørt at det var lus i omløp, men det var på hunder som har jevnlig kontakt med andre hunder. bamse og jeg går våre turer for oss selv. Vi har ikke vært med på kurs, fellesturer eller treninger. Riktignok var vi på bernertreff inne i Sogn helga etter påske, men heller ikke der var han i direkte kontakt med noen av de andre. Det var såpass med andre hannhunder der med sterke meninger at vi holdt dem godt unna hverandre. Nå er heller ikke lus noen katastrofe. Det er verre for hunden enn for omvgivelsene. Lus er sterkt artsspesifike, så hverken husets katter eller folk sto fare for å overta leieboerne. Uansett, det var klart at noko måtte gjerast.
Det er nesten tjue år siden jeg måtte avluse en hund sist. Den gangen bodde vi i Stavanger og gikk fellesturer med ti-femten bernere hver søndag, og fikk én av dem lus, så fikk resten også. Det var rutine på telefonvarsling eierne i mellom og apoteket fikk avsetning på Alugan, et forferdelig stoff som skulle blandes i vann og brukes til å bade bikkjene i. Så var det full baluba i hagen med heldekkende rustning og gummihansker. En grisejobb av de sjeldne. Det tok lusa effektivt, muligens bare på grunn av lukta.
Alugan gikk ut av bruk i 1991 og en bernerkyndig veterinærkontakt anbefalte oss å påføre Bamsen Exspot. Det er et stoff som dryppes på huden mellom skuldrene og bak på halerota. Dette stoffet sprer seg på huden og virker i tillegg mot både flått og midd, og her i hjorteland er det rutine å impregnere pelsdyra når våren kommer. Flåtten vi tok før helga før var et tydelig tegn på at tiden var inne. Vi har gode erfaringer med Exspot. Det virker i opptil fire uker selv med mye nedbør, men så må en ny dose til.
Bamse fikk på seg dråpene mandag ettermiddag, og det verste for oss begge var at han ikke skulle klappes på før neste morgen. På onsdag fant jeg fortsatt enkelte lus nede i pelstorva, men de virker ganske spake. I dag, to dager seinere, fant jeg ingen og han klør seg neste ikke lenger. Jeg tror vi er kvitt utyskene for denne gangen, og takk for det. Exspot er bare ett av flere preparater som knekker parasitter som lopper, lus, flått og midd. Noen kjøper flåtthalsbånd og andre gir hunden ymse naturmidler. Hvitløk skal visstnok funke bra for enkelte. Det har ikke gitt noen stor effekt de gangen vi har forsøkt. Bamse hadde flåtthalsbånd på seg da vi overtok ham. Men det drøss likevel modne flått av ham, så det var opplagt ikke spesielt effektivt. Det fungerer kanskje bedre på mindre hunder og korthårede raser.
Men det gjelder å passe på. Det er såvisst flere enn jeg som setter pris på å kunne grave meg ned i bernerpelsen. Men der forbeholder jeg meg førsteretten, og jeg vil ikke ha konkurranse av kravlende utøy.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar