Første tur til Skeistølen i år

Som tidligere nevnt på Bamsebloggen fikk vi en skikkelig boost av turen i Rondane i fjor sommer. Etter at vi kom hjem derfra var det liksom ikke noe morsomt å bare traske gatelangs morgen og kveld. Ikke kjentes turene lange nok heller.

Så gjennom høsten fant vi bruk i en god del av de fine turveiene, skogsveiene og stiene som finnes rundt Førde. Vinteren ble jo aldeles praktfull med godt vær og stabil snø fra før jul til langt ut i mars. Det var riktignok uvanlig kaldt, men heller det enn måneder med skodde, slaps og silregn. Det resulterte i ny rekord i antall skiturer på Langeland.

Men nå er skisesongen over og det har vært noen lange uker å vente på at sola skulle jage restene av snø såpass langt opp i fjellsidene at det ble mulig å ta seg fram til fots. Vi har vært et par turer opp på Hafstadfjellet, men det er begrenset med villmarksfølelse når du drikker kakaoen i le av en TV-sender.

Da er det noe annet når vi nå endelig kom oss helskinnet og rimelig tørrskodd opp til Skeistølen oppunder Førdsnipa. For fjellgeitene blant oss er det ikke snaue svingen, men for Bamse og meg var det en seier. Du er herved invitert til å nyte den utsøkte smaken av mestring og livsmot med oss. Her varmer sola i bakken, fuglene synger og bekkene klukker. Nesten synd vi ikke tok med teltet, men det ville kanskje vært å overdrive en smule. Det er ikke helt fritt for snø og nattefrost ennå.

PS etter hjemkomst: Jeg synes det er veldig bra at hundefolk plukker opp når bikkja har gjort fra seg, i alle fall når den gjør det midt i stien. Men hva i huleste er vitsen når de lar posen stå igjen i skogen?