Bernerblikket

Aredhel har absolutt blikket som skal til

Det er mange grunner til at folk blir sittende hjemme. I våre dager trenger du ikke annet enn en datamaskin, så kan du snakke med hvem som helst, hvor som helst, og når som helst. Du kan jobbe hjemmefra, og kombinert med et kredittkort kan den samme datamaskinen bestille maten levert på døra og skaffe deg underholdning, nyheter og utdannelse på skjermen. Det er til og med dem som har skaffet seg ektefelle og barn på den måten.

Det er motivasjon som må til for å komme seg opp og ut. Det er egentlig likegyldig om det er lyst eller tvang. Lyst fungerer nok best i lengden, men tvang er et uvurderlig spark i baken for å få til en forandring. Jeg snakker av egen erfaring. Det var omplasseringsberneren Bamse som fikk en gammel speider ut i skogen og opp på fjellet igjen. Nå gjør Aredhel jobben etter ham når lysta ikke er der. For har du hund, blir det tur.

Lystbetont tvang. Gulrot og pisk i samme pelsen, for ikke å snakke om blikket. Uansett hvor trøtt, uopplagt og sliten jeg kan være får bernerblikket meg på beina. Og om det regner, det hender at det gjør det på Vestlandet, når regntøyet først er på så kan man jo like godt være ute ei stund. Og når du er ute i regnet, er det liten vits å stå stille eller sette seg ned. Sånt blir det kilometer og høydemeter av. Dessuten bærer hun både sovepose, telt og mat om så skulle være. Dette er en avhengighet du får av medisin på tricolor, pelskledd resept. Avvending og rehabilitering er uaktuelt for mitt vedkommende.

Noen blikk er ikke til å misforstå

En uke er gått

Foto: Erlend Sekkelsten, CC BY-SA

Så har vi altså hatt Aredhel i huset en hel uke og frøkna er blitt ni uker. Fremdeles er hun det lodne vesenet vi overtok, men det vokser. Det har vært litt slitsomt, litt stressende og veldig morsomt, tross alt. I valpepermen vi fikk med fra oppdretter har Hege skrevet at hovedoppgaven i starten er å få hunden stuerein. Det er det som kanskje har stresset oss (les: meg) mest. Men nå er vi faktisk kommet dit at hvis vi bare passer på de obligatoriske turene ut etter mat, søvn og lek, så gir hun selv beskjed hvis det er behov. Hun går til døra og piper, eller skraper på den med labben. Da har vi tid til å få på oss sko og jakke uten at det blir lekkasje. Det er flink jente, ikke sant?

Dette gjør at selv jeg kan ha sovende nattevakt, for hun lager som sagt lyd før det er virkelig krise. Dessuten sover hun nå nesten hele natta. Det vil si at selv om hun ikke nødvendigvis sovner igjen etter å ha blitt luftet på tampen av natta, så kan i alle fall jeg gjøre det. Likevel har både stoler og bord beina i behold.

Deiligste lille bamsefrøkna

På dagtid klarer hun å sjarmere hele nabolaget. Det er like stas hver gang naboene slenger fra seg handleposer og utbryter «Å gud, så skjønn» når de får en yr og hilseglad liten valp i fanget. For Aredhel er glad i folk, og har lært seg hvordan en berner skal stille seg; mellom beina så klart. Hun hopper litt, men lar seg enkelt korrigere og roe ned sånn at det går an å klappe på skikkelig vis. Det er i det hele tatt en drøm å jobbe med henne. Du skal se at det sølvmerket oppdretter (og eier) Hege ønsker seg ikke er helt umulig, selv om fverten aldri har gått mer enn til appellmerket. Spørs hva vi klarer først, LP klasse 1 uten 0 eller 2469 moh.

På tampen av denne posten må det være på sin plass å gratulere mamma Dariel med Excellent i ringen på BSBK sin utstilling i Bergen. Det er godt gjort med typisk mammapels og røyting. Herjetante Melian ble andre beste tispevalp, bare slått av Bjørk fra Fitjar som også ble best i rasen, og avsluttet dagen som best i gruppa. Det betyr at hun skal inn i ringen igjen i morgen og konkurrere om Best in show. Absolutt ikke hverdagskost selv for det som helt objektivt er verdens skjønneste rase. I den offisielle utstillingen, de voksne altså, ble det hjemmeseier med BIR til Sir Storm Shadow og BIM til Fanaberner'ns Clara Catania. Begge to er ekte bergenshunder, og det gjør ingen verdens ting at Clara faktisk er helsøster til Aredhel. Selv om det er to forskjellige kull og tre år mellom, er det fortsatt samme trekning i genlotteriet. Vi håper selvsagt det beste.