mandag 26. september 2011

Fint skal det være

Kjøkkenfreden har senket seg etter gårsdagens oppgjør
Vi har gjort oss noen tanker rundt matlysta til Aredhel. Forrige gang vi hadde valp måtte vi vokte matskåla før hun fikk den, elles forsynte kreket seg selv. Med denne utgaven så det i starten ut som det ikke var så nøye med maten når man ikke hadde to brødre å slåss om den med. Så vi har mixet inn litt leverpostei og annet for å få henne til å spise mer enn halve porsjonen, og så måtte noen være på kjøkkenet sammen med henne. Ellers gikk hun fra maten for å se om det skjedde noe spennende andre steder. Og sånt skal være berner og avkom etter et ekte matvrak?

Men etter å ha redusert fra fire til tre måltider sånn at det gikk mer tid mellom fóringene har det bedret seg, og frøkna legger på seg relativt godt i forhold til alderen. Men vi skulle altså ønsket oss noe mer entusiasme i matfatet til vanlig. For det finnes altså ting som får også dette dyret til å gå bananas. Som i går kveld, da vi kunne blande inn avskjær fra lammesteika. Her har vi også spart litt sånn at vi kan gjenta suksessen. Fint skal det være. Ellers har vi en mistanke om at det må finnes noen dråper fransk blod i linjene, selv om det ikke kan leses ut av stamtavla. For Aredhel jakter snegler med liv og lyst. Helst sånne små med gult hus. Snuta borer seg gjennom gresset, og så plukker hun dem opp og knasker dem i seg. Enn så lenge tyder alt på at de er spiselige. Antallet tyder heller ikke på at de er utryddingstruet, -ennå.

Edit: Etter å ha googlet meg opp på temaet «hund og sneglespising» ser det ut som jeg bør legge noen kalorier i å få Aredhel til å slutte med sneglemordene. Grunnen heter hjerteorm eller fransk hjerteorm; Angiostrongylus vasorum. Dette er en parasitt som ikke er vanlig i Norge, men som har utbredelse lenger sør i Europa opp til Danmark hvor den finnes bl.a på Sjælland, men også i noen grad på Jylland. Ormen har rev, grevling og hund som hovedverter, men bruker altså snegler som mellomvert. Symptomer er oppkast, vekttap og i noen tilfeller hoste/lungebetennelse. Infeksjon avdekkes med avføringskontroll, og behandles med vanlig ormekur. Altså ingen akutt fare, men ingen grunn til å fortsette.

4 kommentarer:

  1. Jeg har ingen erfaring med småspiste bernere, men skjønner at de faktisk finnes. Interessen for snegler skyldes neppe genene fra Gudbrandsdalen:)

    SvarSlett
  2. Så koselig å lese om deres første dager med valp i huset! Lykke til videre, kanskje vi sees i valpeshowringen?

    SvarSlett
  3. Gleda meg til å helse på Aredhel igjen:D Kan hende ho har veldig lyst på vom og hundemat..? Buster er iallefall gått frå å vere superkresen til å bli matgal... ;) Lotta kunne no igrunn sikkert vore fornøgd med gras, eller småstein:P

    SvarSlett
  4. Takk for tilbudet, men matlysten har tatt seg seriøst opp siden dette innlegget opprinnelig ble skrevet. Nå forlanger hun punktlig servering, og sier tydelig fra hvis klokka blir fem over en viss hunds fóringstid. Med tanke på lengre turer med overnatting i framtida tror jeg ikke det vil være lurt å skjemme henne for mye bort i matveien. Det er vanskelig å ta med annet enn tøttfór i kløv og ryggsekk.

    SvarSlett