|
Helt på topp, og har signert enda en varde. |
Vi når stadig nye høyder. Denne helga utfordret vi Furviknipa, den første toppen i Førdes sjufjellsmarsj. Jeg har fortsatt ingen planer om å gå den i en tur, det tar tross alt femten timer og ligger langt utenfor min kapasitet og komfortsone. Men en topp av gangen klarer jeg, og det klarer Aredhel også fint. Og med dette besøket har vi faktisk vært på tre av de sju toppene allerede. Av de som gjenstår, er det bare én som såvidt såvidt er blitt snøfri. Skjønt snø er egentlig ingen hindring, men direkte sommerlig er det ikke.
|
Turfølget vårt; Thomas og Maar med Vill i bæremeisen |
Vanligvis går vi turene våre spontant og uten selskap, men denne gangen slengte jeg ut en invitasjon på Facebook og fikk napp hos Thomas i Florø. Han er nybakt bernereier med lille Vill, Apoletano's Viihan, og i tillegg samojeden Maar. Vi møttes i Blomlia hvor Vill ble puttet i 'bernerbæremeisen' før vi satte kursen oppover i lia. Det er ikke lange turen, bare 2,3 km i luftlinje. Men stien tar oss fra starten på ca. 400 moh til toppen på 750 moh, så det er en ganske solid stigning. Da er det godt for en liten valpetass å ha sitteplass.
På toppen var det frisk, men ikke verre enn at vi satte oss ned i le for å nyte medbrakt mat og drikke. Fotografering ble det selvfølgelig også. En fin søndagstur, så er du i nærheten og vil være med, så er det bare å gi et pling. Vi går ofte nok alene, så selskap er bare en hyggelig avveksling. Bildene her er en blanding av Thomas og mine, med tillatelse.
|
Med ti kilo på magen. Ingen sak for liten valpetass å komme seg til topps nå man har sitteplass og egen caddy.
|
|
Apoletano's Viihan, Vill til daglig. Du skal se at det blir fjellhund av denne tassen også. Fjellet kler ham allerede.
|
|
"Fleeceballen" Maar, assosiert medlem av bernermafiaen i Sunnfjord. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar