søndag 25. september 2011

Ufrivillig mentaltesting

Dyret vokser fort. Nå rekker hun opp til
kanten av benken
Stakkars Aredhel, det er mye en liten valp skal gjennom. Skjønt liten og liten. Når vi sammenligner bilder tatt for en uke siden og nå, ser vi at her har det skjedd ting. Men altså, livet er fullt av overraskelser, og ikke alle er like tilsiktet. Jeg har jo noen tanker om når og hvordan ulike utfordringer skal presenteres, men av og til skjer ting som vi godt kunne spart oss. Trøsten får være at Aredhel har vist seg som den trygge, stø og robuste skapningen vi har forestilt oss.

Som i går kveld. Jeg hadde hatt Aredhel ut for lufting, og for å slippe å stå ute i mørke og småregn og vente på at hun skulle meditere ferdig, plukket jeg henne opp og bar henne mot døra. Inngangspartiet vårt er litt trangt pga. noen parkerte sykler. Så da jeg bøyde meg ned og satte henne fra meg foran døra, kom jeg borti en planke som sto oppetter veggen. Den smalt i bakken bakfra og var bare centimeter fra Aredhels venstre side. Hun fór inn døra, gjennom gangen og helt inn i stua mens hun hylte. Da jeg kom etter, satt det en liten hund ved veggen helt innerst og hold venstre labben opp. Jeg må si det var en del bange anelser som svirret rundt i samvittigheten mens jeg sjekket labben fra tærne og opp i skulderen. Men det var ingen ting å se og ingen reaksjon på trykking, klemming eller vridninger. Og når hun ble lokket fram med godbiter, haltet hun heller ikke. Men så fort hun satte seg ned, kom labben opp. Men hun avreagerte gledelig fort. Ganske snart var hun sitt vanlige opplagte jeg igjen, skjønt en tanke reservert da vi skulle ut av døra neste gang, men sjokket gav seg altså fort, og natten forløp rolig.

Farmors hjerteknuser. Ennå er det plass på fanget
Eller forresten bare nesten rolig. For min mor har kommet på besøk og er blitt innlosjert på soverommet vårt. Der har den særeste av kattene våre holdt til siden Aredhel kom i hus. Vi har satt kattedo og mat opp i andre etasje, samtidig som en valpegrind har holdt Aredhel nede i første. Siden har vi nesten ikke sett katten, men det vi har sett fortalte oss at hun satte veldig lite pris på en ny hund å forholde seg til. Men da vi redde opp til mor min på soverommet måtte kattedyret ut derfra. Under sterk tvil lot hun seg lokke inn i stua hvor vi sover for tida, og vi ryddet vinduskarmen bak sofaen, en yndet utsiktsplass, slik at hun hadde et sted å trekke seg tilbake til for å observere. Der tilbrakte hun også natten.

Men på morgenkvisten våknet Aredhel og ble tatt ut for lufting. Da hun kom inn igjen var hun våken og opplagt på lek, og nå oppdaget hun katten i vinduskarmen. Opp i sovesofaen vår får hun ikke lov å komme, så hun forsøkte seg rundt enden på sofaen. Der står det en ganske stor plante, men sånt er ingen hindring. Hun satte labbene i blomsterpotta og strakte seg så godt hun kunne. Katteline var i alarmeberedskap, men ettersom Aredhel ellers er rolig og forsiktig når hun nærmer seg andre dyr, overlot vi dette til dem selv. Katten freste litt, men det hadde begrenset effekt på en opplagt valp. Aredhel har jo hilst på, og på mange måter funnet ut av det med Tiger'n, den andre av husets katter. Forskjellen er bare at Tiger'n er erklært bernervenn. Så er ikke tilfellet med den sære nattegjesten i vinduet. Så da hvesing ikke hjalp, gjorde hun et kjapt utfall med poten og rev samtidig ned en pyntetresko. Aredhel smatt klokelig unna da svingslaget fra katten kom, men smellet da treskoen traff laminaten var såpass skarpt at hun fór over stuegulvet og tok tilflukt under spisebordet. Vel i skjul mellom stolbena løftet hun en 'såret' venstrelabb igjen.

Hannkatten Tiger'n er en sann bernervenn. Her med Bamse
Men heller ikke denne gangen var 'skaden' verre enn at hun enkelt lot seg kalle tilbake. Og nå har vi hatt både katter og hund sammen med oss i stua hele dagen. Aredhel overvant også denne skrekken raskt, og har nå den nødvendige respekten for begge kattene. Kattene på sin side har skjønt at hunden ikke utgjør noen trussel og at de har det som skal til for å sende den unna. Det så vi da Aredhel forsøkte å snike seg til av kattematen mens hannkatten Tiger'n spiste. Han ignorerte henne helt til hun atakk snuta ned i skåla og ville forsyne seg. Et fres fra katten og et rykk i labben var nok til at hun kom på helt andre tanker. At hun seinere klarte å tømme og reinslikke skåla mens vi var opptatt med å feire svigerfar med kaffe, te og kake beviser bare at hendelsene ikke har skremt matvettet av henne.

-Og nå kan hun sitte på kommando. Vel, på dobbeltkommando i alle fall.

1 kommentar: