2. valpedag: Ut på tur

Bare middels begeistret for begrensninger

Søndag er turdag, og ettersom værmeldingen for den neste uka var mer enn depressiv lot vi det stå til. Jeg startet denne sesongens turorientering med Bamse og selv om vi gikk alle postene sammen, måtte jeg altså besøke månedens post i august alene. Nå var postkassa flyttet til en ny post for september/oktober, og den lå såpass lett til at jeg tok sjansen på å la Aredhel prøve seg. Avstanden fra veien var bare ca. 300 meter og terrenget var stort sett flatt med gress, lyng og litt myr. For sikkerhets skyld tok jeg med meg en liten tursekk som «bæremeis» hvis frøkna skulle synes det ble for langt og/eller tungt.

Men det var ingen verdens fare. Hun gikk løs på oppgaven med liv og lyst, og forserte både stokk og stein med glans. Der kanter og tuer ble for høye, fant hun elegant veien rundt. Vel framme ved posten var hun mindre sliten enn etter leken med hannhunden og småguttene i går. Det var faktisk vanskelig å få tatt skikkelig bilde av henne, så jeg lar videoopptaket tale for seg.

Presisering: Etter en del bekymrede meldinger fra venner og kjente har jeg byttet bildet øverst for å vise hvordan vi kom oss tilbake til bilen. 700 meter tur/retur er langt, og små valper er programmert til å henge på til de stuper. Man må sette grenser for dem, selv om de ikke viser tegn til trøtthet eller begeistring for bærehjelp.

Ellers har Aredhel kommet noenlunde på talefot med hannkatten vår Tiger'n. De kan godt møtes hvis det er god plass, men inne på kjøkkenet synes katten fortsatt det blir for trangt. Ute leker de gjerne sisten. Den andre katten vår ser fortsatt med forakt både på Aredhel og oss som kunne finne på å trekke et sånt tvilsomt dyr inn i huset. Men hun likte ikke Bamse heller for den saks skyld, men aksepterte ham forutsatt at han holdt en viss avstand. 

Det går seg nok til her også. Jeg tror katten trenger mer tid enn Aredhel som er veldig flink til å møte nye bekjentskaper. Hun kan godt løpe mot folk og dyr for å hilse på, men bremser opp et par meter unna og går forsiktig mot med logrende hale. Dariel har gjort en kjempejobb med å lære sine små bernerskikk.

PS. De fleste av dere som leser denne bloggen kommer inn via Facebook eller Twitter. Det er hyggelig om dere legger igjen en kommentar her (også). Ds.